Er karikaturtegningene Vestens forsøk på å lære opp muslimer om ytringsfrihet, demokrati og andre moderne verdier? Eller er ytringsfriheten noe man gjemmer seg bak for å trampe ned et folk som allerede ligger på bunnen? Er islam en utdatert religion som burde oppdateres slik som kristendommen? Eller er det helt feil å bruke den kristne erfaringen for å modernisere dagens islam og muslimer, spør Ali Sobut. 

Gang på gang har vi vært vitne til at europeiske aviser trykker opp karikaturer av profeten Muhammed (fred være med ham og hans hushold) på en latterlig måte. Avisene kaller trykkingen for utøvning av ytringsfriheten.

De mest høylytte kritikerne av islam og muslimer, fremstiller islam som uforenlig med demokratiske verdier. Da henviser de blant annet til striden rundt Muhammed-karikaturene. Men er dette en ærlig fremstilling av verdens nest største og raskest voksende religion?

Er islam utdatert?

Mange kritikere mener at islam er en utdatert religion, og den trenger å moderniseres og nyanseres for å møte utfordringer som det moderne samfunnet står ovenfor. Idealet de drar frem er kristendommens moderniseringsprosess. Men er det riktig å bruke den kristne erfaringen som en modell på hvordan islam skal moderniseres?

Kan kristendommen sammenlignes med islam?

Mange islamske forskere mener at ideer som liberalisme og konservatisme innefor den islamske tradisjonen har vokst frem delvis uavhengig av den kristne erfaringen. Disse ideene utvikles fortsatt svært annerledes i muslimske land enn i vesten. Derfor mener mange muslimske kritikere at det er feil å bruke den kristne erfaringen som et eksempel på hvordan dagens islam burde moderniseres. De bruker historien for å bevise hvorfor den kristne modellen ikke fungerer i forhold til islam. La oss ta et kort tilbakeblikk på hvordan religionene islam og kristendommen har utviklet seg annerledes gjennom historien.

Kristendommen – et tilbakeblikk

Den kristne modellen har ført til et sterkt sekulært samfunn i vesten. For å finne ut hvordan kristendommen har utviklet seg og hvilke premisser som har vært lagt til grunn for dagens kristne praksis, må vi se på kristendommens historie fra middelalderen og fram til i dag.

Hva slags forhold det burde være mellom religion og stat har vært et svært omstridt diskusjonstema, både i den islamske og den kristne tradisjonen. Men forholdet mellom religion, vitenskap og stat har vært av anti-intellektuell karakter i Europa. Det vil si at det ikke har vært noe harmoni mellom vitenskap og religion i vesten.

Da kirken i Middelalderen hadde monopol på statsmakten, var det også de som definerte hva som skulle anerkjennes som blasfemi og viten. De som sto imot kirkens lære ble fullstendig avvist, og til tider dømt til døden. Et eksempel er vitenskapsmannen Galileos ideer, som av kirken ble oppfattet som blasfemisk. Han ble derfor sett på som en sosial utkast og dømt til døden. Kirken kom derfor i direkte sammenstøt med datidens fremste vitenskapsmenn og intellektuelle i middelalderens Europa.

Islam, intellekt og vitenskap

Men i den muslimske verden, har det vært motsatt. Gjennom islamsk historie har det vært et harmonisk samspill mellom vitenskap, religion og stat i veldig stor grad. 

LES OGSÅ: Kunnskap i islam

Vesten ble modernisert av islam

Under Abbasi-tiden for eksempel, ble verk fra gamle greske filosofer grundig forsket på, oversatt fra gresk til arabisk, og videreutviklet av muslimske vitenskapsmenn. Dette er årsaken til at europere igjen kom i kontakt med disse gamle verkene – via muslimer og arabere. Den greske arven var aldri funnet av europeiske samtidsforskere, men sporet av dem var funnet i islamsk litteratur, under Abbasidenes rennesanse.

Dette viser at forholdet mellom religion og vitenskap/intellekt har vært total forskjellig i islam sammenlignet med kristen historie. Derfor kan man ikke bruke den kristne erfaringen for å tvinge fram forandring hos dagens islam og muslimer. Dette var kun et eksempel blant titusener innenfor religionshistorie, politikk og naturvitenskap.

Religion og stat har vært og er fortsatt svært sammenvevd i det konservative Midtøsten, ikke minst på grunn av politisk islam, noe mange først og fremst assosierer med sharia-lovgivning.

Vestlig arroganse

Spørsmålet var altså om karikaturtegningene hadde gode hensikter bak seg, sånn som diverse aviser som publiserte bildene hevder? Nei! Historien har gang på gang vist at et folks religiøse og kulturelle identitet kun kan defineres av dem selv. Og denne identiteten kan ikke skilles fra historien til det folket.

Slik kristendommen ser ut i det 21. århundre, skyldes en historisk utvikling som er unikt for kristendommen alene. Det samme gjelder islam. Det å forvente at islam skal «moderniseres» og nyanseres på akkurat på samme måte som kristendommen, er ikke bare feil sett fra et kulturelt og historisk perspektiv. Det er også ganske arrogant av vesten å forvente noe slikt, ikke minst fordi mange såkalt intellektuelle i vesten ser på sine egne verdier som overlegent i forhold til islamske verdier. Dette danner grunnlaget for en vestlig etnosentrisme: det at vesten setter seg selv i sentrum av hele universet.

Muslimer har mye å lære av vesten

Selvfølgelig har muslimer mye å lære av den vestlige sivilisasjonen også. Men dette er ikke enveis. Vår kulturelle identitet må møte hverandre midtveis. Man kommer ingen vei ved å trampe på og krenke æren til muslimer - et folk som allerede ligger ganske langt nede i det europeiske og i det norske samfunnet.

Ytringsfrihet versus mobbing

Når det gjelder ytringsfrihet og spørsmålet om muslimer oppfører seg anti-demokratiske eller ei, får det være opp til den enkelte å vurdere etter en forhåpentligvis grundig undersøkelse. Men hvis jeg for eksempel banner til en person og prøver å få den personen til å føle seg underlegen - bevisst eller ubevisst- er ikke dette ytringsfrihet, men sjikanering og mobbing. Jeg kaller dette en bevisst handling for å provosere. Fordi de som kommer med disse bemerkningene for å få medieoppmerksomhet, vet godt hvilke konsekvenser det får.